Gen Z frykter at AI tar jobbene

Kort fortalt

En ny meningsmåling viser noe overraskende: Gen Z, generasjonen som vokste opp med smarttelefoner og sosiale medier, er ikke lenger begeistret for AI. Bare 22 prosent er positive. Hele 31 prosent er sinte. Det er ikke vanlig teknologiskepsis. Det er unge i tjueårene som lurer på om det i det hele tatt vil finnes en jobb til dem når de er ferdige med utdanningen.

Tallene bak et stemningsskifte

For ett år siden ble Gen Z brukt som bevis av dem som mente teknologien ville gå bra: de unge var med. Det gjelder ikke lenger.

Tallene fra meningsmålingen forteller en tydelig historie. Bare 22 prosent er begeistret. Det er ikke bare et lite mindretall som tviler. Det er et flertall som ikke lenger tror på det. En av de to Gen Z-influenserne i Fox News-sendingen sier det rett ut: «Mange på min alder tror AI erstatter oss, ikke at den hjelper oss.»

Det er et viktig skille. De er ikke redde for teknologien i seg selv. De er redde for konkurransen den skaper, og for hva som skjer med jobbmulighetene deres mens de ennå er i begynnelsen av karrieren.

Tre institusjoner som sviktet

Magasinet Fortune peker på tre steder der systemet sviktet Gen Z i møte med AI:

Den midterste er kanskje den alvorligste. Juniorstillinger, altså inngangsjobbene der nyutdannede lærer seg faget på jobben, forsvinner raskt. Det er nettopp de enkle, repeterende oppgavene som passer for noen uten erfaring, som AI er best på å overta. Resultatet er en generasjon som har utdannet seg til jobber som ikke finnes i like stor grad lenger.

En av influenserne stiller spørsmålet som mange i Gen Z sitter med: «Vil vitnemålet mitt stå seg mot denne teknologien?» Det er ikke et retorisk spørsmål. Det er en ekte bekymring: er fire år med studier og studiegjeld verdt det?

En annen bekymring de tar opp, er AI-genererte personas: digitale profiler skapt av AI med tekst, bilder og stemme, laget for å se ut som ekte mennesker på nett. Unge jobbsøkere konkurrerer nå mot slike falske profiler om jobber og oppmerksomhet. Det gjør det vanskeligere å forstå hva slags arbeidsliv de faktisk er på vei inn i.

Kalkulatoren i timen

De samme influenserne har likevel et klart svar: «Å forby AI i utdanningen er som å forby kalkulator i mattetime.»

Da kalkulatoren kom, fryktet mange at elevene aldri ville lære seg å regne. Det skjedde ikke. Kravet ble i stedet at du måtte forstå hva kalkulatoren regnet ut, ikke at du skulle gjøre det for hånd. Kompetansen endret seg, men forsvant ikke.

Poenget er ikke at alt ordner seg av seg selv. Det er at svaret på AI sannsynligvis er det samme: lær å bruke verktøyet, og forstå hva det gjør. Men det krever at noen lærer deg det. Og det er nettopp her Fortune-listen treffer: hvis høyskolene ikke underviser i det, arbeidsgiverne ikke ansetter noen til å lære det opp, og myndighetene ikke styrer overgangen, hvem tar da det ansvaret?

Det egentlige spørsmålet

Meningsmålingen viser ikke panikk. Den viser en generasjon som har justert forventningene sine etter det de ser rundt seg. Juniorstillinger forsvinner. AI-genererte profiler konkurrerer om de samme jobbene. Utdanningssystemet henger etter.

Det er ikke irrasjonell frykt. Det er en fornuftig reaksjon på faktiske endringer i arbeidsmarkedet. Om situasjonen snur, avhenger av om institusjonene Fortune nevner faktisk tar grep. Og av om AI-opplæring blir en del av utdanningen, ikke noe den enkelte student må klare alene.

Ordliste

Kilder og ressurser