Nøkkelinnsikt

• InterPositive bruker AI til å lære av en films eget råmateriale, ikke til å generere innhold fra ingenting
• Netflix betaler opp til 600 millioner dollar for et team på bare 16 personer, et signal om at selskapet vil kontrollere neste generasjon filmverktøy
• Affleck beskriver verktøyet som et redskap for kreativ frihet, men kritikere spør om Netflix vil bruke det til å kutte kostnader

Kort fortalt

Netflix kjøper InterPositive, AI-selskapet Ben Affleck grunnla i 2022, for opp til 600 millioner dollar. Verktøyet er ikke et system som lager film fra tekst. Det er en teknologi som trenes på en films eget råmateriale og brukes i postproduksjon, alt som skjer etter at opptakene er ferdige: klipping, fargegradering, visuelle effekter (VFX), digitalt skapte eller forbedrede bilder, og lydmiks. Affleck beskriver det som et redskap som gir filmskapere mer kontroll, ikke mindre. Tidspunktet er likevel verdt å merke seg: oppkjøpet skjer mens det amerikanske justisdepartementet gransker Netflix' forsøk på å kjøpe Warner Bros. Discovery for 82,7 milliarder dollar.

---

Hva InterPositive faktisk er

Affleck forteller at han tidlig ble skremt da han fikk se de første versjonene av generativ AI for video. Generativ AI er systemer som lager nytt innhold, bilder, lyd eller video, ut fra mønstre de har lært av store mengder treningsdata. Men han fant raskt ut at det så bedre ut enn det var: "Det ville ofte falle fra hverandre," sier han. Det han reagerte på var at teknologien hadde dyp ingeniørkompetanse bak seg, men ingen forståelse for film eller kunst.

InterPositive bygger ikke film fra ingenting. I stedet trener verktøyet en modell, et spesialisert AI-system, på råmaterialet fra din egen film. Dagskopier (råopptak fra hver innspillingsdag) legges inn, og AI-en lærer karakterenes utseende, lyssetning og stil direkte fra materialet. Deretter kan verktøyet brukes i postproduksjon, altså redigeringsfasen etter innspilling, til å fjerne wirer på stuntscener, justere bildeutsnitt, fylle inn bakgrunner, justere lys og hente bilder du ikke fikk med deg under innspillingen.

Affleck understreker at dette ikke handler om å erstatte skuespillerens tolkning. Modellen kan bare forstå karakteren fordi den er trent på det karakteren allerede har bygget opp.

---

Netflix-konteksten og hva som står på spill

Netflix er ikke en nøytral aktør i dette bildet. Selskapet er i ferd med å bygge en enorm markedsposisjon: det mislykkede budet på Warner Bros. Discovery ville ha gitt Netflix over 55 prosent av markedet for strømmetjenester med abonnement (SVOD), ifølge justisdepartementets analyse. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) gjennomgår nå om slike konsolideringer skader konkurransen.

Mot denne bakgrunnen kjøper Netflix et lite, men dyrt selskap: 16 ansatte for opp til 600 millioner dollar. Det er ikke en teknologikjøp alene. Det er et signal om at Netflix ønsker å kontrollere neste generasjon av filmverktøy.

En Netflix-leder sier i videoen at for dem handler det "ikke egentlig om billigere, det handler om bedre". Det er en formulering som er verdt å legge merke til.

---

Spenningen mellom løfte og skepsis

Affleck argumenterer for at verktøyet kan frigjøre filmskapere fra logistiske problemer slik at de kan konsentrere seg om det menneskelige i arbeidet: skuespillerens intensjon, historiens mening. Han fremhever at han møtte mange i teknologibransjen med en klar agenda: «Hvordan får vi mennesket ut av prosessen?» Netflix og filmmiljøet, sier han, har et annet utgangspunkt.

Dette er en sterk påstand. Og den er ikke usann i seg selv. Verktøy som fjerner tekniske hindringer kan gi rom for mer kreativt arbeid. Men erfaringen fra andre bransjer viser at når verktøy gjør jobben raskere, bruker bedrifter det gjerne til å kutte folk heller enn å gi de ansatte bedre tid.

Den kreative bransjen har vært gjennom dette før. Studioer for visuelle effekter (VFX) ble gradvis priset ut av sine egne oppdragsgivere. Redaksjoner innkasserte effektivitetsgevinster fra digitalisering og brukte dem til å nedbemanne.

---

Motstridende perspektiver

Filmskaperens frihet eller selskapets besparelse?

Affleck er selv en etablert aktør i bransjen, med produksjonsavtale hos Netflix og erfaring som regissør, skuespiller og manusforfatter. Det gir ham troverdighet når han snakker om hva filmskapere faktisk trenger. Men det gjør ham også til en del av systemet som nå kontrollerer verktøyet.

Spørsmålet som gjenstår er om InterPositive vil forbli et verktøy for kreativ utforskning, eller om det vil bli en del av Netflix' kostnadsstruktur. De to utelukker ikke hverandre, men de kan dra i ulike retninger.

Et verktøy for alle eller bare for store aktører?

InterPositive er designet for å trenes på et films eget materiale. Det krever råopptak av profesjonell kvalitet, en regissørs tid og en viss teknisk infrastruktur. Uavhengige filmskapere med stramme budsjetter er ikke primærmålgruppen, slik verktøyet beskrives. Hvis denne teknologien bare er tilgjengelig innenfor Netflix-systemet, blir det vanskelig å kalle den et verktøy for alle.

---

Hvordan tolke disse påstandene

Vi har sett dette mønsteret før: et teknologioppkjøp presentert som en gave til innholdsskapere, finansiert av et selskap med sterke kommersielle motiver.

Hvem forteller historien?

Videoen er i praksis en presentasjon fra Netflix og Affleck selv. Det er ikke en uavhengig journalistisk gjennomgang. Det finnes ingen kritiske røster fra bransjeorganisasjoner, VFX-arbeidere eller uavhengige filmskapere. Det vi får se er den mest positive versjonen av historien.

Hva mangler vi?

Vi vet ikke hvordan Netflix konkret planlegger å integrere InterPositive i produksjonsprosessene sine. Vi vet ikke om det vil gi endringer i antall ansatte i VFX-avdelinger, redaksjon eller postproduksjon. Vi vet ikke om verktøyet vil lisenseres til andre eller forbli eksklusivt for Netflix.

Afflecks poeng om at verktøyet gir mer menneskelig arbeid, ikke mindre, er en påstand, ikke et bevis. Hva som faktisk skjer med arbeidsmarkedet i filmbransjen avhenger av beslutninger som ikke er tatt, og som Netflix ikke er forpliktet til å ta.

Hva ville sterkere bevis sett ut som?

Det ville vært mer overbevisende med konkrete eksempler fra produksjoner der InterPositive faktisk ble brukt, og hva det betydde for arbeidsprosessen og folkene involvert. Reaksjoner fra fagforeninger som SAG-AFTRA eller IATSE ville gitt et bredere bilde. Og en uavhengig vurdering av verktøyets tekniske begrensninger ville gitt et mer komplett bilde.

---

Praktiske implikasjoner

For filmbransjen

Oppkjøpet er et signal om at de store strømmeselskapene ønsker å kontrollere verktøyene som former produksjonsprosessen. For fagforeninger og frittstående aktører er det grunn til å følge nøye med på vilkårene som følger teknologien.

For den som er nysgjerrig på AI i kreative bransjer

InterPositive er et eksempel på en annen måte å bruke AI på enn det som dominerer overskriftene: ikke tekst-til-video fra ingenting, men finjustering av AI på egne data for spesifikke oppgaver. Finjustering betyr at en ferdig AI-modell trenes videre på et avgrenset datasett, i dette tilfellet filmens eget råmateriale, slik at den blir spesialisert for nettopp den oppgaven. Det er en mer avgrenset, mer kontrollerbar, og sannsynligvis mer robust bruksmåte for profesjonelle formål.

---

Ordliste

---

Kilder og ressurser