KildeYouTube

Publisert 7. mars 2026

BBC World Service

Vertskap:Mariko Oi

Gjest:Peppe, Darren Boey, Takeshi Kikuchi

Denne artikkelen oppsummerer Is AI threatening Japan's manga industry? - Asia Specific podcast, BBC World Service. Se videoen →

Kort fortalt

Mariko Oi, vert for BBC World Service-podkasten Asia Specific, samler mangakunstner Peppe (Giuseppe Durato), AI-konsulent Darren Boey fra UnMute og Takeshi Kikuchi fra MANGA Research Institute for å undersøke om generativ AI (AI som skaper nytt innhold som bilder og tekst) er en trussel eller en mulighet for Japans mangabransje. Manga er japanske tegneserier og grafiske romaner, en av landets største kultureksporter. Samtalen avdekker et kreativt miljø som er dypt splittet mellom å beskytte kunstnerisk tradisjon og å ta i bruk nye verktøy.

Den sentrale påstanden: mangakunstnere avviser generativ AI

Episodens mest slående påstand kommer fra Takeshi Kikuchi ved MANGA Research Institute. Han sier at han ikke kan komme på noen mangakunstnere i Japan som åpent støtter AI (2:59). Selv om meningene blant toppkunstnere er delte om hvorvidt AI kan utslette yrket deres eller bli et nyttig verktøy, har det store flertallet negative holdninger til generativ AI. Frykten er at mangaen deres brukes som treningsdata (innholdet AI lærer fra under utvikling) uten tillatelse (3:19).

Sora 2-hendelsen

Kikuchi peker på et konkret øyeblikk som utløste bransjens sinne. Da OpenAIs videogenerator Sora 2 ble lansert, produserte den innhold som lignet velkjente japanske figurer og serier som Nintendos Mario, Pokemon, Dragon Ball og Demon Slayer (3:29). Japans største forlag svarte med å kreve at OpenAI sluttet å bruke verkene deres, ellers ville de gå til sak for brudd på opphavsretten (3:44).

Kampen om åpenhet

CODA (Content Overseas Distribution Association), en japansk organisasjon som bekjemper piratkopiering av innhold, leder nå en gruppe mangaprodusenter som krever åpenhet fra AI-selskaper om hvordan de bruker manga til å trene modellene sine (4:44). AI-konsulent Darren Boey påpeker at strategien foreløpig ikke er straffende. Det handler mer om en «vis og forklar»-samtale (5:08). Samtidig jobber selskaper som OpenAI og Anthropic med lisensavtaler (avtaler der de betaler skapere for retten til å bruke verkene deres som treningsdata) (5:25).

Andre syn: AI som verktøy, ikke bare trussel

Noen kunstnere bruker allerede AI

Til tross for den overveldende negative stemningen skjer det en stille overgang. Peppe forteller om en leder for en mangakunstnergruppe som allerede bruker AI til å tegne bakgrunner, og som planlegger å utvide til å bruke det til alt, der bare selve historien forblir menneskelig arbeid (6:25). Peppe selv innrømmer logikken: hvis et verktøy kan spare tre dager med arbeid, vil de fleste ta det i bruk (6:58).

Kikuchi legger til at AI-generert innhold allerede er utbredt i voksenmanga, der forbrukerne bryr seg mindre om hvorvidt et menneske har laget verket (7:18).

AI som beskyttelse for manga

Den japanske regjeringen og CODA utforsker også hvordan AI kan beskytte bransjen i stedet for å true den. CODA trener AI-agenter (autonome programmer) til å finne piratsider og gjenkjenne piratkopiert innhold (8:13), noe som erstatter det som tidligere krevde mye manuell innsats. Regjeringen ser også på å bruke AI til å oversette manga til andre språk, noe som kan utvide markedet (7:36).

Verdien av menneskelig skaperkraft

Peppe beskriver manga som en av de siste kunstformene som kan gjøres helt alene av én person, fra historie til ferdig produkt (11:20). Darren Boey er enig, og sammenligner det med forskjellen mellom en espresso laget av en barista og en fra en maskin, eller håndsydde sko mot fabrikkproduserte (12:15). Begge antyder at forbrukere vil betale mer for arbeid de vet er laget av mennesker.

Hvordan tolke disse påstandene

Episoden gir en balansert diskusjon, men flere sider fortjener nærmere blikk.

Påstanden om «null støtte» kan være overdrevet

Kikuchis påstand om at ingen mangakunstnere åpent støtter AI er sterk. Peppe selv, som sitter i samme samtale, omtaler AI som et potensielt «nyttig verktøy» (2:27) og nevner en kollega som planlegger å bruke AI til alt unntatt historieskriving. Forskjellen mellom «å støtte AI» og «å bruke AI» er viktig å forstå. Kunstnere kan være imot hvordan AI-selskaper trener modellene sine, og likevel ta i bruk teknologien i sitt eget arbeid.

Opphavsrettsbekymringene er globale

Darren Boey gjør et viktig poeng: dette er «ikke bare et lokalt fenomen» (4:30). Kreative bransjer over hele verden kjemper mot måten AI-selskaper bruker verkene deres til trening. Mangabransjens svar er del av et bredere globalt mønster, noe som betyr at løsningene som finnes i Japan kan bane vei for andre kreative felt.

Lisensproblemet

Mens OpenAI og Anthropic jobber med lisensavtaler, peker Boey på at det ikke finnes noe offentlig løfte fra AI-selskaper om å slutte å bruke innhold uten tillatelse (5:53). Det er skaperne selv som må passe på hvordan verkene deres brukes. Denne ubalansen mellom ressursene til AI-selskaper og enkeltkunstnere dukker opp igjen og igjen i debatten om AI og opphavsrett.

Praktiske følger

For mangakunstnere og illustratører

Episoden antyder at illustratører har størst risiko for å bli erstattet, mens historiefortellere er vanskeligere å bytte ut (3:57). Kunstnere som kombinerer sterk historiefortelling med kunstnerisk håndverk kan ha en fordel fremfor de som bare driver med illustrasjon.

For forbrukere

Markedet for voksenmanga viser hva som skjer når forbrukere ikke prioriterer menneskelig skaperkraft. Lesere som verdsetter menneskelig kunst kan aktivt oppsøke og kjøpe menneskeskapt manga. Det viser forlag og kunstnere at det fortsatt finnes etterspørsel etter det ekte.

Ordliste

Kilder og ressurser