Hopp til innhold
Tilbake til artikler

Meta og YouTube tapte historisk avhengighetssøksmål

26. mars 2026/4 min lesing/762 ord
MetaGoogleAI RegulationAI Ethics
Mark Zuckerberg utenfor rettssalen omgitt av kameraer
Bilde: Skjermbilde fra YouTube.

Nøkkelinnsikt

  • Saksøkernes strategi var å behandle algoritmefunksjoner som produktfeil, på samme måte som man saksøkte tobakksindustrien. Det skifter kamparenaen fra ytringsfrihet til forbrukersikkerhet, og gjør det mulig å omgå det lovskjoldet som tidligere har beskyttet sosiale medier.
  • 6 millioner dollar er ingenting for Meta. Men hvis malen holder i 2000 ventende søksmål, kan det bli eksistensielt kostbart, både i kroner og i tvungen redesign av plattformene.
  • Kongressen har ikke klart å regulere sosiale medier på tross av årevis med press. Nå er det juryer som setter standarden. Det kan tvinge lovgiverne til å endelig handle, ellers risikerer de å miste kontrollen over prosessen helt.
KildeYouTube
Publisert 25. mars 2026
CBS News
CBS News
Vertskap:Meg Oliver
Gjest:Jo Ling Kent, Caroline Polisi

Dette er et AI-generert sammendrag. Kildevideoen kan inneholde demonstrasjoner, visuelt innhold og ytterligere kontekst.

Se videoen · Slik lages artiklene

Kort fortalt

En jury i Los Angeles fant onsdag at Meta og YouTube er ansvarlige på alle tiltalepunkter for å ha skapt produkter som skapte skadelig avhengighet hos unge brukere. Juryen tilkjente 3 millioner dollar i erstatning til saksøkeren, der Meta bærer 70 prosent av ansvaret og YouTube de resterende 30 prosent. I tillegg fastsatte juryen 3 millioner dollar i straffeerstatning, som gir et samlet beløp på 6 millioner dollar.

Saksøkeren er en 20 år gammel kvinne fra Chico i California som i dokumentene bare omtales som KGM. Hun begynte å bruke YouTube som seksåring og Instagram som elleveåring. Da hun var ti år, slet hun med depresjon, isolasjon og selvskading.

Saken fant sted parallelt med en annen stor rettssak: i New Mexico fant en jury at Meta må betale 375 millioner dollar for å ha latt seksuelle predatorer bruke plattformene uten å gripe inn. Begge sakene planlegges anket.

Dommene kan sette presedens for over 2 000 ventende søksmål mot sosiale medieselskaper over hele USA. Et stort flerdistriktssøksmål, der mange parallelle saker slås sammen i én domstol for effektivitetens skyld, er ventet å starte i Oakland i juni.


Jenta som ble avhengig som seksåring

Saken er basert på én persons historie, men den berørte mange. Juryen hørte fra KGM selv, hennes terapeut, varslere fra selskapene, og eksperter på sosiale medier og avhengighet.

Interne memoer fra Meta viste at selskapet aktivt ønsket å øke antall timer unge brukte på Instagram og Facebook. Det var dette bevismaterialet jurymedlemmene brukte åtte dager på å vurdere. Meta hevdet på sin side at produktene ikke var designet for å skade barn.

Den seks uker lange rettssaken inkluderte vitnemål fra Mark Zuckerberg, administrerende direktør i Meta, Adam Mosseri, leder for Instagram, og Cristos Goodrow, visepresident for ingeniørarbeid i YouTube.


Produktansvar, som tobakk

CBS News-jurist Caroline Polisi beskriver dette som et produktansvarssøksmål. Produktansvar er et juridisk prinsipp der selskapet som lager noe er ansvarlig for skaden produktet forårsaker. Det er samme logikk som brukes når man saksøker en bilprodusent for defekte bremser.

Analogien til tobakksindustrien er sentral i saken. På 1990-tallet ble tobakksselskaper saksøkt med samme tilnærming: produktet var designet for å skape avhengighet, og selskapet visste om det. Saksøkernes advokater bruker nå samme strategi mot sosiale medier.

I retten ble funksjoner som uendelig rulling (at feeden aldri tar slutt), likes og Instagram-filtre beskrevet som produktfeil. Påstanden: disse funksjonene var bevisst designet for å holde brukerne på plattformen lengst mulig, og selskapene visste det var skadelig, særlig for barn og unge.

Det som gjør strategien juridisk smart er paragraf 230 (Section 230), en amerikansk lov som normalt skjermer teknologiselskaper mot søksmål basert på innhold brukerne legger ut. Produktansvar-teorien omgår dette skjoldet. Man saksøker ikke selskapet for hva brukere skriver, men for hvordan produktet er bygget.


Hva skjer videre?

Meta sier de vurderer sine rettslige alternativer etter LA-dommen. I New Mexico planlegger de allerede å anke. Jo Ling Kent, teknologikorrespondent i CBS News, tror hele komplekset av saker kan ende i Høyesterett til slutt.

For Meta er 6 millioner dollar knapt merkbart. Selskapet er verdt tusenvis av milliarder dollar, og CBS News-korrespondentene omtalte beløpet som en «dråpe i havet». Det som virkelig teller er presedens. Over 2 000 lignende søksmål venter. Holder LA-dommen etter anke, kan den bli malen for alle de andre.

I New Mexico er straffen foreløpig ikke fastsatt. En dommer skal der bestemme hvilke konkrete krav som stilles til Meta når det gjelder plattformendringer. Det er her faktisk atferdsendring kan bli lovpålagt, ikke bare pengeoverføringer.


Kongressen sviktet, domstolene trådte inn

Polisi satte det enkelt: hvis lovgiverne ikke regulerer, vil rettssystemet gjøre det.

I USA har det lenge vært bred politisk enighet om at store teknologiselskaper skader barn. Likevel har Kongressen ikke vedtatt vesentlig regulering. Statene har innført noen tiltak, men de er spredte og svake. Jonathan Haidt, professor ved NYU Stern og forfatter av boken The Anxious Generation, sammenligner det å gi barn en mobiltelefon med å legge en sprøyte heroin i lommen på dem og forvente at de ikke skal ta den i bruk. Det gjør foreldrekontroll til et håpløst prosjekt alene.

Barn bruker i gjennomsnitt over syv timer foran skjerm om dagen. Det er ikke et tegn på svak foreldrekontroll. Det er et tegn på at produktene er designet for å vinne den kampen.

Dommen fra Los Angeles er første gang en jury eksplisitt har holdt et sosialt medie ansvarlig for dette. Beløpet er lite. Signalet er stort.


Ordliste

BegrepForklaring
Produktansvar (products liability)Juridisk prinsipp der produsenten er ansvarlig for skade produktet forårsaker, selv uten bevis for forsettlig svindel.
Erstatning (compensatory damages)Penger en domstol tilkjenner for å dekke faktisk skade, som terapiutgifter og tapt livskvalitet.
Straffeerstatning (punitive damages)Tilleggspenger ment å straffe særlig ille opptreden og avskrekke andre selskaper fra samme praksis.
Paragraf 230 (Section 230)Amerikansk lov som normalt skjermer teknologiselskaper fra søksmål basert på innhold brukerne poster. Disse sakene utfordrer skjoldet ved å angripe produktdesignet i stedet.
Flerdistriktssøksmål (multi-district litigation, MDL)Når tusenvis av lignende søksmål fra ulike stater slås sammen i én domstol for effektivitetens skyld.

Kilder og ressurser

Del denne artikkelen