AI-gigantene bruker millioner på å påvirke politikken

Nøkkelinnsikt

Selskapene som ber om AI-regulering bruker samtidig millioner på lobbyvirksomhet for politikk som gagner deres egne forretninger, noe som skaper en spenning mellom sikkerhetsretorikk og kommersielle interesser
California har vedtatt den eneste konkrete AI-loven (SB 53), mens føderale tiltak har stoppet opp. Det etterlater delstatene som de eneste som fyller det regulatoriske vakuumet
Når AI-selskaper tilbyr sine modeller til offentlige etater for én dollar, bygger de en avhengighet som gjør fremtidig regulering vanskeligere

Publisert 13. mars 2026

Forbes

Vertskap:John Palmer

Dette er et AI-generert sammendrag. Kildevideoen inneholder demonstrasjoner, visuelt innhold og kontekst som ikke dekkes her. Se videoen → · Slik lages artiklene →

Kort fortalt

OpenAI og Anthropic brukte til sammen over 6 millioner dollar på føderal lobbyvirksomhet, altså betalt påvirkningsarbeid rettet mot Kongressen og Det hvite hus, i 2025. Det er nye rekorder for begge selskapene. Samtidig forhandler de om offentlige kontrakter verdt hundrevis av millioner og tilbyr statlige etater tilgang til AI-modellene sine for én dollar. Ifølge Forbes skaper dette en situasjon der selskapene som bygger AI også er de som former reglene for teknologien.

Les også:

Rekordstore lobbyutgifter

I januar publiserte Anthropic-sjef Dario Amodei et langt essay der han argumenterte for at utbyggingen av AI-datasentre i økende grad knytter AI-selskapenes finansielle interesser til myndighetenes politiske mål. Han advarte mot at teknologibransjen vegrer seg for å utfordre politikerne, og ba om at politikk settes foran politisk spill.

Tallene forteller en annen historie. OpenAI, verdsatt til 830 milliarder dollar, brukte 2,99 millioner dollar på føderal lobbyvirksomhet i 2025. Anthropic, verdsatt til 380 milliarder, brukte 3,13 millioner. Begge brukte i tillegg rundt 300 000 dollar hver i California. Anthropic offentliggjorde for første gang donasjoner til konkrete politiske kandidater, og kunngjorde en donasjon på 20 millioner dollar til Public First Action, en gruppe som jobber for AI-regulering.

Californias SB 53 splittet selskapene

Den tydeligste forskjellen mellom OpenAI og Anthropic kom med Californias sikkerhetslov SB 53, som trådte i kraft i januar 2026. Loven krever at store AI-utviklere lager sikkerhetstiltak og rapporterer hvordan de håndterer risiko før de lanserer nye systemer.

OpenAI skal ha vært mot loven, mens Anthropic støttet den. Men hvor mye denne forskjellen egentlig betyr, er omdiskutert. Kyle Qi fra Llama Ventures, som har en indirekte eierandel i Anthropic, kalte støtten "mer et PR-stunt". Michael Kleinman fra Future of Life Institute sa at så lenge selskapene ikke støtter meningsfull lovgivning, er snakk om regulering bare tomme ord. Ifølge Kleinman er bransjen fast bestemt på å unngå regulering.

Felles sak på føderalt nivå

Til tross for uenighetene om SB 53 er selskapene stort sett enige på føderalt nivå. Begge prioriterte nasjonal sikkerhet og AI-infrastruktur i sine lobbyrapporter for 2025.

I august 2025 kunngjorde begge selskapene avtaler som gir offentlige etater tilgang til AI-modellene deres for bare én dollar. Elon Musks xAI tilbød en lignende avtale for 42 dollar. Disse avtalene gjør AI-selskapene til kritisk infrastruktur for det offentlige, noe som gjør det vanskeligere å regulere dem i fremtiden.

OpenAIs sjef for globale relasjoner, Chris Lehane, skrev i et brev til Det hvite hus at ledelse innen AI er både en «nasjonal sikkerhetsplikt» og en «mulighet som kommer én gang i århundret». Anthropic lobbet blant annet for eksportkontroll gjennom GAIN AI Act, som skal begrense salg av avanserte AI-brikker til land som Kina og Russland.

Datasenterutbygging og politisk press

Å utvikle frontlinje-AI krever enorme datasentre. Anthropic, OpenAI, Google og Meta kappes alle om å bygge ut kapasitet, men møter forsinkelser. Mer enn halvparten av datasenterprosjektene i 2025 ble forsinket med minst tre måneder, ifølge eiendomsselskapet JLL.

Begge selskapene driver aktivt påvirkningsarbeid for å sikre støtte til utbyggingen. OpenAI planlegger å bruke rundt 1,44 billioner dollar over åtte år, tilsynelatende uten en fullstendig finansieringsplan. Begge selskapene ber om skattefradrag og forenklede godkjenningsprosesser. Anthropic har til og med tilbudt seg å dekke strømkostnadene ved å koble nye datasentre til strømnettet.

Washington sakker akterut

Til tross for all lobbyvirksomheten har ingen føderal lovgivning som vesentlig endrer AI-utviklingen blitt vedtatt i USA. Matt Lerner fra Founders Pledge oppsummerte situasjonen slik: «Washington henger faretruende etter på AI-politikk», noe som gjør politikerne farlig avhengige av teknologiselskapene for informasjon om teknologiens retning og konsekvenser.

Resultatet er et regulatorisk tomrom der selskapene som bygger teknologien også er de som former reglene for den. En 200 millioner dollar stor kontrakttvist mellom Anthropic og det amerikanske forsvarsdepartementet viser at det allerede er vanskelig å skille forretningsinteresser fra sikkerhetspolitikk.

Ordliste

Begrep	Forklaring
Lobbyvirksomhet	Når selskaper betaler folk for å påvirke politikere og myndighetsbeslutninger.
SB 53	Californias sikkerhetslov for AI, som krever at store AI-utviklere rapporterer risikovurderinger.
Føderal lobbyvirksomhet	Lobbyvirksomhet rettet mot den nasjonale regjeringen (Kongressen, Det hvite hus).
Eksportkontroll	Myndighetenes begrensninger på salg av visse teknologier til andre land.
Datasenter	Store anlegg med tusenvis av datamaskiner som driver skytjenester og AI-systemer.
Frontlinje-AI (frontier AI)	De mest avanserte AI-modellene som finnes til enhver tid.
Forkjøpsrett (right of first refusal)	En rett som lar visse kjøpere kjøpe før andre. Brukt i GAIN AI Act for å gi amerikanske kunder forrang på avanserte AI-brikker.
GAIN AI Act	Amerikansk lovforslag som skal begrense salg av avanserte AI-brikker til rivaliserende land.

GLN-7.5