Hvordan Claude Code gjorde Vercel-sjefen til milliardær

Nøkkelinnsikt

• Vercels konkurransefortrinn ligger ikke i teknologien, men i en bivirkning: Next.js er åpen kildekode og overrepresentert i treningsdataene, så språkmodeller lager Next.js-apper som havner på Vercel
• Claude Code står for langt mer enn størrelsen skulle tilsi. Brukerne er 1 prosent av Vercels kundebase, men står for 15 prosent av utrullingene, og rundt 70 prosent av alle AI-agentutrullinger kommer fra Claude Code
• SaaS-kollapsen som barberte milliarder av børsverdi, skjedde samtidig som Vercel nesten tredoblet verdsettelsen. Motsatte utfall av den samme AI-bølgen
• De samme kreftene som gjør Vercel rike kan også slå dem ut. En Vercel-investor innrømmer at det er lettere å bygge en Vercel-konkurrent nå enn før

Kort fortalt

Guillermo Rauch er toppsjef i Vercel, et San Francisco-selskap som hoster nettapper og AI-agenter. I januar 2026, kort tid etter at Anthropic slapp Opus 4.5, sto han foran de ansatte ved hovedkvarteret og ga dem en kort historieleksjon om AI-kodeverktøy. GitHub Copilot i 2021 "kunne så vidt fullføre kodelinjer". ChatGPT året etter var "a killer use case". Claude Sonnet 3.5 i 2024 kunne "stoles på med små kodebiter". Så kom Opus 4.5, og Rauch sa til staben at dette kom til å bli et stort øyeblikk for verden.

En måned senere kom Opus 4.6. Den utløste det Forbes kaller SaaS-apokalypsen: milliarder ble barbert av programvareaksjer da investorer begynte å prise inn at disse selskapene kunne bli automatisert bort. Men kollapsen som tømte SaaS-sektoren, gjorde Vercel rike. Selskapet hoster nettapper for selskaper som Under Armour, Stripe og Sonos, og det er tilfeldigvis også dit Claude Code ruller ut kode som standard. I september 2025 hentet Vercel 300 millioner dollar til en verdsettelse på 9,3 milliarder dollar, nesten tre ganger mer enn året før. Rauch, argentinsk innvandrer, er nå verdt minst 2,1 milliarder dollar.

Den egentlige historien handler ikke om at AI spiser programvare. Den handler om at noen må hoste koden AI-en produserer, og Vercel har stille blitt landingsplassen for vibe-kodede apper. Ifølge Forbes utgjør Vercel-kunder som bruker Claude rundt 1 prosent av brukermassen, men står for nesten 15 prosent av alle utrullinger. Rundt 70 prosent av AI-agentutrullingene på Vercel kommer fra Claude Code alene.

Hovedpåstanden: noen må hoste koden

Forbes beskriver Vercels posisjon som en klassisk "pick and shovel"-historie. Det er en referanse til gullrushet i California på 1840-tallet, da de som faktisk ble rike ikke var gullgraverne selv. Det var kjøpmennene som solgte hakker, spader og utstyr til gullgraverne.

Rauchs egen formulering ligger tett opptil samme idé, sier han til Forbes:

"We've seen a tremendous acceleration on deployments. Fundamentally, we want to become the infrastructure layer of this new generation of software."

Oversatt: Vercel trenger ikke bygge AI-en. Det holder å være der AI-ens resultat lander. Hver gang en utvikler, eller en AI-agent, genererer kode og legger den ut på nett, tjener Vercel penger på hostingen. Det er en forretningsmodell som får betalt i volum, ikke i tekniske gjennombrudd.

Tallene bak boomen

Vercels drahjelp fra AI-generert kode er ikke en vag fortelling. Den vises i tallene.

To tall skiller seg ut. Det første: Claude-brukere utgjør 1 prosent av kundebasen, men står for 15 prosent av utrullingene. Claude-brukerne er grovt regnet femten ganger overrepresentert i utrullingsvolumet. Det andre: når du ser på alle AI-agentutrullingene på Vercel, driver Claude Code alene rundt 70 prosent av dem.

Med andre ord: Vercels vekstkurve henger på Anthropics vekstkurve. Hvis Claude Code fortsetter å levere, vokser Vercel. Stopper Claude Code opp, har Vercel et problem.

Hvorfor språkmodellene "elsker" Vercel

Mekanismen bak tallene er udramatisk. Next.js er det mest populære rammeverket bygget på React (et JavaScript-bibliotek for brukergrensesnitt), og det er laget og vedlikeholdt av Vercel. Det er også åpen kildekode.

Åpen kildekode er viktig her fordi det er nettopp slik kode store språkmodeller lærer av. Når Anthropic, OpenAI og Google trener modeller på offentlig kode, suger de til seg milliarder av linjer med Next.js. Modellene blir derfor veldig gode på å skrive Next.js som standard. Når du ber Claude Code om å lage en nettapp, pleier den å produsere et Next.js-prosjekt.

Og det naturlige stedet å rulle ut et Next.js-prosjekt er Vercel.

Dan Levine, Accel-partner og tidlig Vercel-investor, sier det rett ut:

"LLMs seem to love Vercel and we love them back."

Konkurransefortrinnet ligger ikke i teknologien. Det ligger i hvordan treningsdataene er fordelt. Vercel har ikke bygget dette fortrinnet ved å lage et smart AI-produkt. De har arvet det ved å gi bort et populært rammeverk i årevis før språkmodellene begynte å skrive kode.

Spader-og-hakker-strategien

Dette er ikke første gang noen har blitt rike på et gullrush uten å plukke opp en eneste gullvaskpanne. I 1849 dro de fleste gullgravere i California hjem uten å ha funnet noe. De som konsekvent tjente penger var utstyrsforhandlerne. Samuel Brannan, ofte omtalt som Californias første millionær, kjøpte opp alle spader og hakker i San Francisco-området og solgte dem videre til gullgravere med god fortjeneste. Gullgraverne tok risikoen. Leverandørene tok inntekten.

Rauchs egen historie passer inn i samme mønster. Han vokste opp i Lanús, like sør for Buenos Aires, lærte seg engelsk som barn for å kunne lese dokumentasjon for åpen kildekode, og ble en av hovedbidragsyterne til MooTools, et tidlig JavaScript-bibliotek, mens han fortsatt var tenåring. Facebook prøvde å ansette ham, men trakk tilbudet da de oppdaget at han var sytten år. Han flyttet senere til San Francisco, solgte en fildelingsstartup kalt Cloudup til Automattic, og grunnla Zeit: hostingselskapet som etter hvert ble Vercel.

Kundene hans i dag er selskapene som bygger oppå AI, ikke AI-labene selv. Forrige måned lanserte Notion Notion Workers, en plattform for å bygge AI-agenter, hostet på Vercel. Notion-sjef Ivan Zhao kalte Vercel "the best choice", og la til at Vercel er "one of the fastest at adapting tools for both human developers and AI agents".

Risikoen: Vercel er selv et programvareselskap

Her kommer den ubehagelige delen. Vercel står ikke utenfor SaaS-apokalypsen. De er selv et programvareselskap. De møter den samme AI-en som har slått ut kundenes konkurrenter. Cloudflare, Supabase, Netlify, Render og Fly.io jakter alle på den samme kaken.

Dan Levine, den samme investoren som heier på Vercels vekst, legger heller ikke skjul på det:

"It's easier to build a Vercel competitor than it was before."

Verktøyene som lar Vercel hjelpe kundene sine å jobbe raskt, lar også noen andre bygge en billigere Vercel. Hvis et dyktig team setter Claude Code i gang med "bygg meg en Vercel-klone med halvparten av fortjenesten", blir de ikke ferdige på en helg, men veien er kortere enn den var.

Rauchs forsvar er at de færreste vil vibe-kode infrastruktur. Betalingsløsninger, datapipelines (systemer som flytter og bearbeider store datamengder) og forretningskritiske systemer trenger fortsatt ingeniører som tenker seg om. Han har trolig rett, foreløpig. Konkurransefortrinnet handler mindre om "vi har bygget noe som er vanskelig å kopiere" og mer om "folk er ikke klare til å la AI styre grunnmuren ennå".

Det som egentlig har endret seg

Ta et steg tilbake, og mønsteret ser slik ut.

Før AI-kode-boomen:

1. Utviklere skrev programvare, solgte den som SaaS og hentet inn abonnementsinntekter
2. Vercel tjente penger på å hoste enkelte Next.js-sider for større merker
3. Verdiskapingen og marginene lå i SaaS-laget

Etter:

1. AI-agenter genererer kodemengder ingen gruppe mennesker kunne konkurrere med
2. Koden må hostes et sted, og språkmodeller velger Next.js og dermed Vercel som standard
3. Verdiskapingen har flyttet seg ned i teknologistakken (lagene programvare bygges av), inn i infrastrukturen

Selskapene som så kjedelige ut i 2023 (hostingselskaper, databaser, rammeverk) er der marginene sitter i 2026. AI klemmer SaaS-laget fra begge sider: lettere å bygge, lettere å bytte ut, og i noen tilfeller automatisert helt av agenter.

Vercels satsing er at dette er en permanent endring, ikke en boble. Hvis Rauch har rett, er infrastrukturen det mest verdifulle laget i programvareøkonomien. Hvis Levine har rett i at porteføljebedriften hans (selskapet han selv investerer i) er sårbar, er Vercel fortsatt et programvareselskap, og den neste Vercel sitter sannsynligvis i et Claude Code-vindu akkurat nå.

Ordliste

Kilder og ressurser