Nøkkelinnsikt

• Bare 10 prosent av toppledere planlegger kutt ifølge KPMG, men de faktiske oppsigelsene forteller en annen historie.
• Når juniorstillinger forsvinner, mister bransjen evnen til å utdanne fremtidens eksperter. Det er et kompetansetap som ikke synes i kvartalsrapportene.
• Fysisk tilstedeværelse og menneskelige egenskaper som empati og dømmekraft kan bli det viktigste konkurransefortrinnet i arbeidsmarkedet.

Kort fortalt

Fem store selskaper med virksomhet i Australia har kunngjort omfattende kutt de siste månedene, alle med samme begrunnelse: kunstig intelligens. Microsoft, Commonwealth Bank, WiseTech Global, Block og Atlassian kutter til sammen tusenvis av stillinger. Futurist Michael McQueen advarer på det australske morgenprogrammet Sunrise om at juniorstillinger er spesielt utsatte, og at bransjen risikerer å miste evnen til å utdanne neste generasjons fagfolk.

---

Hva skjedde

Kuttene har kommet slag i slag det siste året. I mai 2025 varslet Microsoft at de ville fjerne 100 jobber i Australia for å flytte ressurser til AI. I juli fulgte Commonwealth Bank opp med en AI-stemmerobot som skulle håndtere flere kundesamtaler. De jobbene ble riktignok hentet tilbake etter offentlig press.

I februar 2026 annonserte Sydney-baserte WiseTech Global at de vil kutte rundt 2 000 ansatte over to år. Selskapet kaller det en «dyp AI-transformasjon», en grunnleggende omlegging av driften rundt kunstig intelligens. Bare uker senere meldte Block, morselskapet til Afterpay, at de satser «alt på AI og automatisering». Prislappen: 4 000 oppsigelser verden over.

Siste selskap ut var Atlassian, som denne uken offentliggjorde at de kutter 10 prosent av den globale arbeidsstyrken, rundt 1 600 ansatte.

Oversikt over kuttene

---

Kontekst: tallene sier to ting samtidig

Ifølge en KPMG-studie fra februar 2026 forventer bare 10 prosent av topplederne å kutte i bemanningen på grunn av AI. Over halvparten sier de tvert imot planlegger å ansette flere. McQueen påpeker at disse tallene er vanskelige å forene med det som faktisk skjer. Atlassians egne ledere sa det samme i oktober i fjor, før de varslet kutt denne uken.

Det betyr ikke nødvendigvis at topplederne lyver. McQueen beskriver situasjonen som at vi ikke ser massearbeidsledighet, men at spesifikke roller og yrker rammes hardt. Teknologisektoren bærer den tyngste byrden akkurat nå.

Jobbene endres, de forsvinner ikke nødvendigvis

McQueen mener den største trenden ikke er at jobber forsvinner helt, men at de forandrer seg. Alle yrker vil bli formet av AI, selv om stillingstitelen forblir den samme. I stedet for å spørre «mister jeg jobben?», bør man spørre «hvordan endres jobben min?» En regnskapsfører vil fortsatt hete regnskapsfører, men det daglige arbeidet kan se helt annerledes ut om bare noen få år.

---

Juniorproblemet: hvem skal lære opp de neste?

Den kanskje viktigste advarselen i sendingen handler ikke om dagens kutt, men om hva de gjør med morgendagens arbeidsstyrke. Natalie Barr trekker frem jus som eksempel: unge advokater, såkalte «baby lawyers», erstattes av AI-verktøy. Det fungerer så lenge det finnes erfarne jurister som kan kvalitetssikre arbeidet.

Men McQueen stiller spørsmålet: «Hva om du aldri får de grunnleggende ferdighetene fordi de nederste trinnene på karrierestigen er fjernet?» Når juniorstillinger forsvinner, forsvinner også læringsarenaen. Om ti år kan bransjen mangle folk med den dybdekompetansen som trengs for å vurdere hva AI-en faktisk produserer.

Poenget hans er at AI blir et kraftverktøy først når du allerede har erfaring. En erfaren jurist ser umiddelbart om et AI-generert kontraktsutkast inneholder feil. Men en nyutdannet som aldri har skrevet en kontrakt manuelt, vet ikke hva som mangler.

Dette er det McQueen kaller et kompetansetap: organisasjoner sparer penger i dag, men bygger ned den kunnskapen de trenger i morgen.

---

Hva er trygt? Hender, empati og dømmekraft

Ifølge McQueen er yrkene som krever fysisk tilstedeværelse og menneskelige egenskaper best beskyttet. Frisør troner øverst på listen over trygge yrker i flere studier. Helsevesenet og undervisning trekkes også frem.

AI fungerer best i forutsigbare, strukturerte omgivelser. Når situasjonen er rotete og uforutsigbar, sliter teknologien. Mennesker, derimot, tilpasser seg, bruker intuisjon og bygger tillit.

McQueen trekker frem nysgjerrighet som en avgjørende egenskap i et AI-drevet arbeidsmarked. AI er god til å gi svar, men den takler ikke tvetydighet. Mennesker gjør det. Han nevner også et begrep han har plukket opp den siste uken: smak. Evnen til å vurdere hva som er meningsfullt, relevant og faktisk nyttig. Det er noe AI foreløpig ikke kan kopiere.

---

Oppskalering: hva gjøres?

McQueen peker på oppskalering, det å lære seg nye ferdigheter for å holde tritt med teknologien, som det viktigste mottiltaket. Storbritannia har allerede lansert et program der alle voksne får gratis AI-opplæring finansiert av staten, med mål om å nå 10 millioner arbeidstakere innen 2030. McQueen mener Australia bør vurdere noe lignende.

Poenget hans er at vi ikke kan stoppe utviklingen. Spørsmålet er om arbeidstakerne får verktøyene de trenger for å holde tritt. Særlig yngre yrkesutøvere trenger å utvikle ferdigheter AI ikke kan erstatte: nysgjerrighet, kreativitet, evnen til å sitte med usikkerhet.

---

Ordliste

---

Kilder og ressurser