Nøkkelinnsikt

• Historiske paralleller kan cherry-pickes: Bessent og Hassett fremhever teknologiboomen, men hopper over den makroøkonomiske konteksten som muliggjorde den
• Globalisering var 90-tallets usynlige motor: billige kinesiske importvarer holdt inflasjonen nede mens tech-investeringene eksploderte. Dagens toll-krig gjør det motsatte
• På 90-tallet trakk staten seg inn finanspolitisk, noe som frigjorde billig lånekraft for privat sektor. I dag er det omvendt, med store underskudd og økt statlig lånebehov

Kort fortalt

Trumps økonomi-team, med Scott Bessent (finansminister) og Kevin Hassett (direktør for Det nasjonale økonomiske rådet) i spissen, tegner et bilde av at AI-boomen vil ligne internett-revolusjonen på 90-tallet: enorme teknologiinvesteringer, høy produktivitet og vekst uten inflasjon. I en samtale på Bloomberg-programmet Bloomberg This Weekend mener redaktør Chris Anstey at sammenligningen holder bare halvveis. Han peker på en ingrediens teamet rundt Trump aldri nevner: globalisering, og spesielt billige kinesiske importvarer, var like viktig for 90-tallets suksess som selve teknologien. I dag peker pilene den andre veien.

---

Det teamet rundt Trump sier

Teknologiske revolusjoner skjer ikke i et vakuum. Det er kjernen i Ansteys argument, men først: hva hevder Bessent og Hassett egentlig?

De viser til midten av 90-tallet, da enorme investeringer i internett og datautstyr løftet produktiviteten i amerikansk økonomi. Produktivitet er et mål på hvor mye verdi som skapes per arbeidstime. Når produktiviteten stiger, kan veksten øke uten at prisene løper løpsk. Sentralbanksjef Alan Greenspan i Federal Reserve kunne dermed holde rentene lave lenger enn vanlig. USA fikk både vekst og prisstabilitet.

Konklusjonen til Trumps team: AI kan gjøre det samme nå.

---

Det de ikke nevner

Anstey er enig i at Greenspan var rask til å fange opp skiftet. Han kaller det treffende sentralbanksjef-grep. Men det var noe annet på gang samtidig.

Globaliseringen var i full gang. Kina ble i disse årene gradvis innlemmet i globale forsyningskjeder (nettverket av bedrifter som produserer og leverer varer verden over). Prisene på kinesiske importvarer falt jevnt, og det holdt inflasjonen, altså prisveksten, nede selv om teknologiinvesteringene i seg selv kunne drevet prisene opp.

Det er her Anstey har en personlig historie å fortelle.

---

Øyeblikket med Greenspan

Han var nyansatt som økonomisjef for USAs redaksjon i Bloomberg. Alan Greenspan var på besøk, en langvarig kontakt av daværende redaksjonssjef Al Hunt. Midt i Greenspans presentasjon brøt Anstey inn og sa det høyt, at det viktigste målet for disinflasjon over det siste tiåret var de fallende prisene på kinesiske varer importert til USA.

Disinflasjon betyr at prisene fortsatt stiger, men saktere enn før, altså ikke det samme som at prisene faller.

Greenspan kastet et blikk bort på ham og spurte tørt: «Vil du at vi skal fortsette presentasjonen?» Anstey beklaget og trakk seg tilbake.

Men observasjonen festet seg. «Det måltallet festet seg i hodet mitt som en viktig ingrediens,» sier han. Og det er akkurat den ingrediensen Trump-teamet aldri nevner.

---

Hvorfor det er problematisk

I dag er den geopolitiske situasjonen snudd på hodet. Der 90-tallets globalisering trakk prisene ned, driver dagens toll-politikk dem opp. Toll er avgifter på importerte varer, og de gjør utenlandske produkter dyrere for amerikanske forbrukere.

Anstey nevner også en annen faktor: finanspolitisk innstramming. Finanspolitikk handler om statens inntekter og utgifter. På 90-tallet kuttet den amerikanske staten underskuddet og lånte mindre. Det frigjorde billig lånekraft for private bedrifter, som da kunne investere i teknologi uten å måtte betale høye renter. I dag er det omvendt: store statsunderskudd betyr at staten konkurrerer med bedriftene om de samme pengene i lånemarkedet.

---

Hva dette betyr

Poenget er ikke at AI-investeringene er ukloke, eller at et produktivitetshopp er usannsynlig. Greenspan og Trump-teamet kan ha rett i at teknologien er banebrytende.

Men teknologi-revolusjoner skjer aldri isolert. Makroøkonomisk kontekst, det vil si de store rammebetingelsene som renter, handel og offentlige finanser, betyr like mye som selve teknologien. Og de rammebetingelsene er grunnleggende forskjellige nå fra det de var på 90-tallet.

Å bruke 90-tallets suksesshistorie som mal uten å ta med hele bildet er å velge de delene av historien som passer argumentet. Det er ikke nødvendigvis feil å være optimistisk på AI sine vegne. Men det er å late som om historien er enklere enn den var.

---

Ordliste

---

Kilder og ressurser